Markedspodden på besøk hos Ane Cathrine Buck i StudioBuck.

Markedspodden på besøk hos Ane Cathrine Buck i StudioBuck

I Stavern finner vi fotograf Ane Cathrine Buck og Markedspodden har fått gleden av å kunne besøke henne i StudioBuck og spille inn dagens episode. I denne episoden av Markedspodden blir det foretatt litt av en gründersamtale. Ane Cathrines reise er både interessant og lærerik, og i dette intervjuet av Stefan Lundberg, kommer hun noen gullkorn man virkelig bør ta med seg videre.

Aldri sett tilbake

Ane Cathrine Buck, eieren av Studiobuck i Stavern, har vært fotograf i nærmere 5 år nå etter at hun skiftet yrke i en godt voksen alder. Nå er det cirka 7 år siden hun begynte på fotoskole som tok 2 år, men dette var ikke opprinnelig ment til å lede veien til fotografyrket. På denne tiden ønsket hun å lære mer om illustrasjonene, men endte opp med å finne hennes “livs passion”, og har siden aldri sett tilbake.

Min bakgrunn, det jeg jobba med før og det som førte til fotokurset for å ville ta et fotokurset begynner med min utdannelse og jobb som arkitekt, forteller Buck. Jeg tok en 5 årig utdannelse i Bergen, og undervise senere på arkitekthøyskolen, og har selv jobbet som arkitekt og drevet eget firma sammen med mannen min. Fortsatt hjelper jeg til med prosjekter i ny og ne, men det er nok bilder som egentlig alltid har vært min greie. Som ung tegnet jeg alltid bilder, tenkte litt på kunstskole, men tenkte at arkitekt var et mer fornuftig valg når det gjaldt yrke, men jeg har absolutt kost meg som arkitekt.

Amerikanske Etsy

Da jeg var 30 var jeg ferdig utdannet som arkitekt. Nå er jeg 50, og det var egentlig ikke tanken i det hele tatt å slutte med det, men jeg begynte å tegne mer og mer. En kveld la jeg ut en illustrasjon på det amerikanske salgs nettstedet Etsy. Jeg hadde gjort grundig forarbeid ved å teste om det kunne printes,veid, i tilfelle det skulle være noen som ønsket å kjøpe det. Jeg hadde undersøkt prisen på porto, visste hva det skulle kosta og det var god kvalitet. Etterhvert begynte det å bli flere bilder, og jeg har nå solgt en del på Etsy, til alle kontinenter, til og med ett her i Norge. Slik gikk det 2-3 år, og jeg ville videre. Det var da tanken slo meg om å blande inn foto, men ferdighetene var ikke tilstede.

Sykdom

Jeg jobbet ikke fulltid som arkitekt. Det finnes en sykdomshistorie med astma. Det viste seg at jeg uten å vite om det hadde en sjelden variant som det heldigvis nå i dag finnes en medisin til. Det har gitt meg et nytt liv. Skulle så klart ønske jeg visste hvor tungt jeg egentlig hadde det. Jeg var en dag ute på reportasje, og møtte med en kols pasient. Jeg innså da at jeg gikk på like mye medisiner som henne, og skjønte med en gang at det her var noe galt. Men egentlig var timingen helt fantastisk, for da jeg endelig fant ut av hva slags astma jeg hadde, var medisinene som mot denne varianten nettopp kommet. Det at denne hjelpen finnes er helt fantastisk. Det å kunne føle på den følelsen, og det å kunne sette fingeren på at jeg da var jeg på et annet sted enn nå, den energien, nærmest ta på den følelsen, er virkelig noe helt unikt. Det er kjempekjekt å være gründer, og nå er det morsommere enn noensinne. Det å ikke kunne følge opp alle kundene som følge av lav energi, er kjempe slitsomt, men nå fungerer jeg som andre mennesker. Jeg er overlykkelig.

Utvikling

Tilbake til dette med Etsy, arkitektyrket, jeg hadde jo ingen tanker om det å faktisk kunne leve av bilder, disse kom først senere. Pengene fra etsy ga penger til å investere i printer og annet utstyr. Den måneden jeg har solgt mest på Etsy og apper og per mail har det ligget på omtrent 10 000 kroner, så det er ganske mye, men jeg priset aldri veldig høyt. Utviklingen satte her fart.

Stefan

Det høres ut som du har hatt litt av en transformasjon. Du hadde det fint som arkitekt, men det kan høres ut som du alltid har hatt en liten drøm inn under. Jeg liker at du sjekker kvalitet og alt. Du står virkelig for det du leverer. Det er da det virker. Folk liker det de får. Jeg hører mye fra gründere, som skal være så flinke før de begynner, som igjen fører til at de ikke tør å begynne i det hele tatt. Du begynte med å legge ut bilder på Etsy, og det du lære har gjort deg til en bedre fotograf, noe du ikke hadde hatt dersom du hadde hoppet rett til foto.

Ikke forgjeves

Jeg ser at min bakgrunn som arkitekt og drive litt med kunst, ikke er det minste forgjeves. Jeg bruker den kunnskapen så mye i det jeg driver med nå. Det er jo det som er gøy, og utvkliklingen bare fortsetter. Jeg tar ennå kurs og reiser på workshops. Det åpnes nye dører hele tiden. Bilder er jo en ferskvare. Når de er tatt, etter aller beste evne, så er det viktig å å fortsette å jobbe på. Selv har jeg aldri trivdes med å kun stå i ro. Jeg føler meg så heldig hver dag når jeg åpner døren til studio. Jeg føler meg priviligert. Det er virkelig verdens beste jobb for meg. Det er virkelig stas. Jeg for så utrolig stor glede av jobben min.

Lokalet er er jo en historie i seg selv. Dette huset vi nå befinner oss i, som jeg også bor i sammen med familien min, var tidligere et eventyrhus. Det fantes utstillinger med tablåer og dukker, og i dette rommet som nå er blitt et studio ble det arrangert bryllup med bar og scene. Det er en helt fantastisk takhøyde der jeg kan være kjempe kreativ.

De første kundene

Jeg fortsatte med illustrasjoner i mange år, men så begynte jeg også å kombinere dette med å legge ut ting på facebook. Jeg ble også kåret til årets elev i klassen. Jeg var den overivrige, og det hendte også at andre medelever kom til meg med oppgaver de slet med. Jeg kunne gjøre oppgaver 7 ganger for å få dem akkurat slik jeg ville. Jeg ga meg aldri, og klarte ved beinhard jobbing å få gode resultater – og fikk etterhvert mitt første oppdrag der de trengte min teknikk. Jeg liker å vite at får til akkurat det kunden ønsket, og øvde derfor med sønnen min. Bilde skulle tas av en prest i farta, som var en kampanje for å få folk til å sykle mer i Sandefjord.

Min lærer Bjørn Harstad, som jeg bare må få sagt er en fantastisk lærer. Tidligere reklamefotograf, sa med en eneste gang at dersom jeg skulle bli usikker på noe rundt et oppdrag, måtte jeg bare spørre ham. Om jeg virkelig nærmest ikke skulle tørre å ta et oppdrag, tilbød han seg til og med å bli med. Dette skjedde ikke, men jeg har hatt mange samtaler med ham, og det ga meg en viktig trygghet.

Prising

Jeg har også hørt om mange gründere som er redd for prisingen når det kommer til arbeidet. Jeg hadde heldigvis en mentor som hjalp meg, og da ble det kanskje lettere for meg enn det er for andre gründere. For det er svært viktig å huske på å prise riktig fra starten av. Om ikke kan man ende opp med å bare bli utslitt å ikke klare å få inn nok til det man trenger. Pris riktig fra starten. Nybegynnerne må også huske å prise riktig, og heller jobbe dobbelt så hardt en periode. Sats på topp resultat uansett.

Gründernettverket i Vestfold har også vært til stor hjelp. En gruppe på 5-8 andre, som treffes regelmessig etter avtale, der man deler sine oppturer og nedturer. Her kan man også drive prisdiskusjon og få mange svært gode og nyttige tips. Kombinasjonen av denne gruppa, og min fantastiske lærer Bjørn har vært helt gull. Jeg ser så mange fotografer som underpriser seg selv. Man ser fotografer som kommer, og forsvinner igjen etter en stund, for det blir for tungt. Priser man ikke riktig fra starten av kan det bli svært vanskelig da en rask prisøkning kan være mer skadelig enn å starte høyere fra begynnelsen.

Gründerlivet

Livet som gründer består av korte horisonter. Jeg jobber kanskje alle helger om sommeren, men familien er med. Feriene tas heller igjen om høsten eller på vinteren. Man må tenke på markedet, og det handler mye om å planlegge. Men man har også en frihet som gründer, livet blir liksom ikke helt likt som andres. Selv hender det for eksempel at mandagen kan være fri, mens lørdagene er helt okkuperte. Selv har jeg jo nå store unger, noe som gjør det lettere. Det er deilig å leve slik, men man trenger en bevissthet rundt det, men for meg føles det helt fantastisk.

Etter et halvt år på skole, søkte jeg jobb på model studio i drammen og begynte å jobbe der. Jobbet ikke da noe særlig i arkitektfirmaet, tiden gikk i foto. Den tiden i Drammen var beinhard, men en god mulighet til trening. Frykten for foto var det bare å legge fra seg, for man måtte levere. Da jeg til slutt ga meg i Drammen var det på grunn av pendlingen. På denne tiden var ungene yngre, og trengte mer oppfølging i ungdomstiden. Jeg bodde da i Larvik, men var mye borte, og kjente at dette ble feil. Jeg ble også kontaktet av en fotograf i området, som skulle pensjonere seg og lurte på om jeg ville ta over etter ham sammen med en annen flink fotograf. Dette var i Sandefjord, og etter et halvt år kjente jeg på at jeg ønsket nå å spisse karrieren min akkurat slik jeg ville ha den, og begynte da leie i Sjøparken i Stavern, og var der i 2-3 år, noe som var helt fantastisk, men så begynte vi å se på dette eventyrhuset, og det har jeg aldri angret på.

Økonomi

Jeg liker å spørre om dette, for på utsiden kan jo dette gründerlivet se ut som en virkelig drøm, men hva er dine tanker rundt privat- og bedriftsøkonomi?

Jeg har gått flere måneder uten lønn. Jeg og mannen min snakket sammen om dette, og det har jo ikke alltid vært en drøm. Mannen min ble feiloperert for 3 år siden, og det var beintøft. Det er ikke noe å legge skjul på at det å være eneforsørger ikke er noen dans på roser, men det er en periode, og det løser seg. Man kan ikke bare sette seg ned, man må stå i det løpet ut. Jobbe jevnt og trutt, for det vil løse seg. Penger er jo tross alt til for å brukes. De sirkuleres hele tiden. Noen ganger sirkulerer de litt mindre her, men så kommer det kanskje perioder med mer. Men jeg må innrømme at dersom jeg noen gang skulle gitt meg som gründer, så måtte det vært på topp, ikke mens jeg slet nedi en dump. For man kommer seg opp fra dumpen. Suksessen må arbeides for. Hvis jeg kunne gjort det samme i fast jobb, ville jeg nok det, men slik er det ikke – og for meg er det virkelig viktigere å trives og brenne for det man skal stå opp for hver morgen.

Livet fortsetter som det vil uansett om man er gründer eller i fast jobb. Partneren blir kanskje syk, bilen stopper, men for min del har jeg vært så heldig at jeg ikke alltid trenger å ha helt faste rammer rundt meg, og det er heldigvis liten forskjell mellom min mann og meg når det kommer til dette. For meg er det liksom greit så lenge jeg får litt havregrøt i ny og ne. Om det kommer perioder med dårlig råd, vil ikke dette ha innvirkning på min livskvalitet, men så må man fortsatt passe litt på da, med barn og slikt, men jeg tror likevel de har nytt godt av å ha gründerforeldre. De ser at man kan skape sine yrker, selv om de kanskje ikke har fått så voldsomt med alene tid siden vi alltid er her hjemme.

Det ene bildet

Når man tar bilder maler man med lys, og konfirmasjonsbilder er en ganske vanlig greie, men jeg er opptatt av noe litt annet enn bare disse vanlige bildene der konfirmanten smiler ute i flott natur. Tanken bak dette ene bildet, for konfirmanten ikke engang nødvendigvis smiler, er øyeblikkene. De gangene du for eksempel bare er med barna dine, og ser bort på dem, så snur de seg mens de sitter og gjør det de gjør. Slike øyeblikk tror jeg er en stor del av den vi er. Det er det som er konstant ved oss. Gjennom alle aldre. Det ytre endres, men tenk å dokumentere nettopp øyeblikkene.

Det krever mer forberedelse, men jeg tenker på det litt som et maleri. Tilbake i tid, når man fikk dette maleriet av seg selv malt om man var såpass heldig. Disse bildene er krevende når det kommer til fargekomposisjon, struktur og lys skal sitte helt 100%, som om jeg hadde stått og malt et virkelig maleri. Så det er nok mitt mål om 10 år. Å skulle jobbe med bilder som dette.

Tips, tips, tips!

1. Hvis man tenker på noe, bare gjør det. Det vil være mye bedre å satse på noe og gå på trynet, enn å bruke tid og tanker på å holde igjen
2. Oppsøk Gründernettverket, for eksempel i Vestfold og Telemark. Man kan få kjempe utbytte av å benytte seg av andres kunnskaper.
3. Der det er mangler, ikke kompetanse, der en sliter, skaff hjelp. Benytt deg av ressursene rundt deg, for eksempel andre gründere.

Just do it. Hva stopper deg?

I hvilken kanal liker du best å konsumere din interesse? Lyd, film eller tekst?