En arena for nyskaping
Colab er et samarbeid mellom gründere, Larvik Kommune og Larvik Næringsforening. Det er en arena for nyskaping, for meningsutvekslinger og med den enkle filosofien i bunnen: Når en lykkes, lykkes alle.
Normalt sett er vi fra Trane Media i flertall, men denne gangen kom tekniker Frederik og jeg til kort. Vi er på Colab i Larvik sentrum – en arena for nyskaping, et fellesskap for kreative sjeler, for gründere og mennesker som ønsker å skape noe – og vi blir møtt av fire smilende fjes: Kristine Borvik, Helle Stabell, Bjørn Ekelund og Geir-Atle Johnsen. Hver med sin interessante historie, men i dag skal vi snakke om Colab.
Huset vi sitter er gammelt og nytt på en gang. Historien er bevart, men design og stemning er fremtidsrettet. Men at bygget er fra 1920-tallet og opprinnelig sto i Stavern – før det altså ble flyttet til Larvik og plassert et romslig steinkast fra torget – ante ingen av oss før Geir-Atle delte av sin kunnskap. Og profilen til Colab – fremtiden – er det forøvrig en av de dyktige aktørene på bygget som har stått for.
Colab har vært gjennom flere faser og flere lokasjoner, men fant sin nåværende form i september 2017. Det er et samarbeidsprosjekt mellom gründere, Larvik Kommune og Larvik Næringsforening, men alle fire rundt bordet bedyrer at Colab først og fremst handler om mennesker. Et prosjekt som dette hadde aldri vært mulig, om ikke det var for mennesker som vil noe.
Mer fra bloggen
Kan man leve av en drøm?
Forfatterdrømmen har fulgt Myriam H. Bjerkli siden barndommen, men at hun skulle starte forlag, var ikke nødvendigvis planen. Men slik ble det. Og i fjor innfridde Forlagshuset i Vestfold kriteriene til en Gaselle-bedrift. Rett før vi svinger inn...
Det begynte med en strek
Åke Berg er kunstmaler. Han har fulgt den indre stemmen, søkt mot det som berører, og ikke minst: han har våget. Skal man lykkes handler det ikke bare om inspirasjon og talent, det handler også om tålmodighet, standhaftighet og en jobb som må...
24 timers livssyklus
Hva prater jeg om nå? Jeg sitter nå hjemme i solsengen på verandaen og ser ut over vannsprederne på jordet og de små bølgene på fjorden. Og så slo meg plutselig tanken, jeg har jo glemt å se Solo!! For dere som ikke er vet hva jeg prater om, her er et...